Den mest kjente salmen i Bibelen, nr.23, begynner med ordene «Herren er min hyrde», så forestillingen om Gud som menneskenes hyrde var godt innarbeidet. Dagens tekst starter med ordene: «Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene».
Dagens tekst er av de tekstene i Bibelen som fort kan bli overfortolket. Det er overhodet ikke noen tvil om at ulver og andre rovdyr fremstilles som representanter for ondskap i Bibelen. Det kan derfor være vanskelig for grønne rovdyrsympatisører å finne belegg for sine synspunkter i skriften. Så der må vi ty til den såkalte skapelsesteologien, der alt liv fikk sin plass «hvert etter sitt slag».
Men det er ikke bare rovdyrskepsis som kan leses ut av denne teksten. Det er også mulig å trekke et sterkt forsvar for den private eiendomsretten ut av denne teksten. Den som er leiekar og ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når ulven kommer. Han har ingen omsorg for sauene. Tankene går raskt til den kommunistiske verden der så mye gikk galt i de kollektive brukene, fordi man ikke følte ansvar og hadde et eierforhold til noe.
Så her kan vi vade rett inn i debatter fulle av sterktmenende idealister, og det bør man kanskje unngå?
For oss handler denne teksten mest av alt om god ledelse og omsorg. «Det skal bli én flokk og én gjeter». Den gode lederen har øye for hver og en, og virker ikke splittende, men samlende. Den gode lederen utøver en god form for makt. Og dette er viktig. Inntil Jesus hadde man makt ved å skremme og terrorisere. Men kristendommen kom med idealet av den gode og kjærlige maktutøvelsen.
Hvor langt strekker omsorgen seg? Hvor skal grensene gå? «Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene», sier Jesus. Så her er det høye krav til en leder. Men dette sier også noe om interesse, og lederens evne til å tilpasse seg og kanskje ofre sine egne kjepphester for fellesskapet.
For det er ikke slik at det å gi livet sitt nødvendigvis betyr å dø. Du gir livet ditt når du går inn og ofrer deg for et prosjekt, et arbeid, et felles anliggende. Så det er flere rundt oss som gir livet sitt, enn det vi kanskje er vant til å tenke. Det du får tilbake når du gir livet ditt, er følelsen av å leve i pakt med det oppdraget vi fikk av Gud, med det beste i oss, med livsmeningen.
En av de herlige salmene vi synger i påsketiden, er skrevet av Elias Blix.
«Ljos over grav som oss livsvoni gav,
rann med Guds son ifrå daude.
Solrenning klår som den venaste vår,
steig over gravstader aude.
Ljoset og livet for alle mann,
strålande opp med vår Frelsar rann.»
Påsketiden er preget av livshåp og tro. Mange er nå redde for å dø av sykdom. Men vi lever midt i en livsbejaende tid der alt vekkes til live og blomstrer. Både i kirketid og i årstid får vi støtte for vår tro. Som Henrik Wergeland skriver:
«Hver en solbeskinnet stengel
Engens slette bølger av,
Er en troens støttestav.»
Fortsatt god påske!
Ingrid Elise Wergeland, prest St. Hanshaugen sokn